Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
8413 treff

Bokmålsordboka 4210 oppslagsord

latin

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

av latin Latinus, opprinnelig ‘som angår landskapet Latium’, omkring Roma

Betydning og bruk

språk i Roma og hele Romerriket i oldtiden;
forkortet lat.

Faste uttrykk

  • god latin
    noe som er allment godtatt
Artikkelside

belte

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Betydning og bruk

  1. reim av tøy, lær eller metall;
    Eksempel
    • et belte om livet
  2. bånd med festeanordning til å sikre passasjerer i transportmiddel;
  3. midtre, smal del av menneskekroppen;
  4. beltelignende del av et område eller en overflate
    Eksempel
    • et belte av snø;
    • et belte av barskog
  5. Eksempel
    • det varme beltet
  6. i matematikk: del av kuleflate som avgrenses av to parallelle plan
  7. bånd (av gummi- eller stålledd) som ulike typer kjøretøy går på;
  8. i orientalsk kampsport: tegn på dyktighetsnivå
    Eksempel
    • ha blått belte i judo

Faste uttrykk

  • stramme/spenne inn beltet
    leve mer nøysomt
    • nedgangstiden førte til at mange måtte stramme inn beltet;
    • kommunen har strammet beltet i det nye budsjettet;
    • økonomien krever at landet spenner inn beltet
  • ha svart belte i
    • ha nådd et høyt nivå i (en viss kampsport)
    • i overført betydning, ironisk: være spesielt flink til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovlig slag mot punkt under midjen
    • i overført betydning: utillatelig angrepsmetode
Artikkelside

siesta

substantiv hankjønn

Opphav

fra spansk ‘middagstid, middagssøvn’, opprinnelig ‘sjette (time)’; av latin sexta (hora)

Betydning og bruk

pause midt på dagen
Eksempel
  • holde siesta
Artikkelside

siderisk

adjektiv

Opphav

av latin sidus ‘stjerne(bilde)'

Betydning og bruk

som gjelder stjernene
Artikkelside

sic

adverb

Uttale

sikk

Opphav

fra latin ‘slik’

Betydning og bruk

ofte i parentes i et sitat: slik står ordet virkelig skrevet
Artikkelside

plan 2

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk, fra latin; jamfør plan (3

Betydning og bruk

  1. (tenkt) flate, ofte vannrett
  2. Eksempel
    • rommene ligger i samme plan;
    • et veikryss i to plan
  3. Eksempel
    • diskusjonen lå på et høyt plan
Artikkelside

sibylle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

gjennom latin; fra gresk

Betydning og bruk

Artikkelside

sexus

substantiv ubøyelig

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

biologisk kjønn
Artikkelside

cosinus

substantiv hankjønn

Uttale

koˊsinus

Opphav

forkorting for latin complimenti sinus ‘sinus til komplementvinkelen’

Betydning og bruk

i en rettvinklet trekant: forholdet mellom kateten som er med og danner en spiss vinkel og hypotenusen;
symbol cos;
til forskjell fra sinus (1)
Artikkelside

omen

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin

Betydning og bruk

Eksempel
  • et godt omen
Artikkelside

Nynorskordboka 4203 oppslagsord

latin

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

frå latin Latinus, opphavleg ‘som gjeld landskapet Latium’, omkring Roma

Tyding og bruk

språket i Roma og heile Romarriket i oldtida;
forkorta lat.

Faste uttrykk

  • god latin
    noko som er allment godteke
Artikkelside

belte

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt belti; av latin balteus, balteum ‘sverdreim’

Tyding og bruk

  1. reim, band (1, 3) som tener til å halde noko fast eller i hop;
    Døme
    • bruke både belte og selar på buksa
  2. band med festegreie til å sikre passasjerar i transportmiddel; jamfør bilbelte og setebelte
  4. (smalare eller breiare) bandliknande stripe av eit område, ei (over)flate eller ein masse
    Døme
    • eit belte med barskog
  5. Døme
    • det varme beltet
  6. i matematikk: del av ei kuleflate avgrensa av to parallelle plan
  7. endelaust band (1, 4) (av stålplater) som ymse slag køyretøy går på;
  8. i orientalsk kampsport: teikn på dugleiksnivå
    Døme
    • blått, grønt belte i judo

Faste uttrykk

  • stramme/spenne inn beltet
    leve meir nøysamt
    • politikarane måtte stramme inn beltet;
    • dei har stramma beltet og løyst den økonomiske krisa;
    • vi oppmodar dei tilsette om å spenne inn beltet
  • ha svart belte i
    • ha nådd eit høgt nivå i (ein viss kampsport)
    • i overført tyding, ironisk: vere svært dugande til
      • han har svart belte i shopping
  • slag under beltet
    • i boksing: ulovleg slag mot punkt under midja
    • i overført tyding: feigt åtak
Artikkelside

plan 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom tysk, frå latin; jamfør plan (3

Tyding og bruk

  1. (tenkt) flate, ofte vassrett
  2. Døme
    • romma ligg i same planet;
    • eit vegkryss i to plan
  3. Døme
    • ordskiftet ligg på eit høgt plan
Artikkelside

siderisk

adjektiv

Opphav

av latin sidus ‘stjerne(konstellasjon)'

Tyding og bruk

som gjeld stjernene
Artikkelside

sic

adverb

Uttale

sikk

Opphav

frå latin ‘såleis’

Tyding og bruk

ofte i parentes i eit sitat: slik står ordet framanfor verkeleg skrive
Artikkelside

sexus

substantiv ubøyeleg

Opphav

frå latin

Tyding og bruk

biologisk kjønn
Artikkelside

siesta

substantiv hankjønn

Opphav

frå spansk ‘middagstid, -søvn’, opphavleg ‘sjette (timen)’; av latin sexta (hora)

Tyding og bruk

pause midt på dagen
Døme
  • halde siesta
Artikkelside

sibylle

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk

Tyding og bruk

Artikkelside

gross 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av fransk (le) gros, substantivisk av gros ‘stor, tjukk’; av latin grossus ‘stor’

Tyding og bruk

stor mengd, fleirtal
Døme
  • skilje seg ut frå grosset

Faste uttrykk

  • det store gross/grosset
    storparten, hovudmassen;
    dei fleste
    • det store gross av mindre gjeldssaker endar med dom;
    • saka er viktig for det store grosset av medlemsmassen
Artikkelside

kapittel

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kapituli, kapitulum, av latin capitulum, diminutiv av caput ‘hovud’; jamfør kapitel

Tyding og bruk

  1. del eller avsnitt i bok, rapport eller liknande, ofte med overskrift
    Døme
    • kome til siste kapittel i boka;
    • boka er delt inn i kapittel;
    • ho las dei fem første kapitla
  2. i overført tyding: del av ei utvikling, forhold, livsløp eller liknande
    Døme
    • eit avslutta kapittel i livet
  3. munkane eller prestane i eit kloster eller ei kyrkje;
    styre for ein kyrkjeleg orden

Faste uttrykk

  • eit avslutta/tilbakelagt kapittel
    noko ein har gjort seg ferdig med
    • minna var eit avslutta kapittel;
    • å betale tv-lisens er eit tilbakelagt kapittel
  • eit kapittel for seg
    noko heilt spesielt
    • feiringa var eit kapittel for seg
  • eit mørkt kapittel
    ei vond hending eller sak
    • eit mørkt kapittel i kolonihistoria;
    • sesongen vart eit mørkt kapittel for laget
  • eit syrgjeleg kapittel
    ei tragisk historie frå byrjing til slutt
    • avisa kalla reforma eit syrgjeleg kapittel
Artikkelside
Side 1 av 421