Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
132 treff
Bokmålsordboka
65
oppslagsord
halvt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
halvdel
,
halvpart
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
halfr
Betydning og bruk
som utgjør den ene av to (mer
eller
mindre) like store deler
Eksempel
de delte og fikk et
halvt
brød hver
;
halve
kongeriket
;
en
halv
kilo
;
to og en
halv
;
en
halv
omdreining
brukt
som substantiv
de fikk ikke engang det
halve
;
det halve hadde vært nok
;
en halv kan vel ikke skade
brukt som
adverb
snu seg
halvt
på stolen
om mengde, fart
eller
annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Eksempel
båten gikk med
halv
fart
;
spannet var
halvt
;
ta en
halv
øl
om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
Eksempel
klokka er
halv
ti, altså 09.30
eller
21.30
som utgjør opptil halvparten av noe
;
delvis
(2)
, nesten
Eksempel
være oppe
halve
natta
;
en
halv
seier
;
halve
sannheter
brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
Eksempel
si noe halvt i spøk
;
hun svarte halvt smilende
om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar
og lignende
: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
Eksempel
et halvt løfte
;
dette er bare en halv løsning
Faste uttrykk
ei halv ei
en halvflaske brennevin
ha ei halv ei på lomma
en halv gang
femti prosent (mer)
;
ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse
eller lignende
dreie en halv gang rundt sin egen akse
;
tenke seg om en halv gang til før man handler
;
temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
flagge på halv stang
la flagg henge et stykke ned på flaggstang som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
med et halvt øye
uten å måtte se nøye
;
med et flyktig blikk
at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
på halv tolv
ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside
B
1
I
,
b
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
bokstavtegnet
og
språklyden
b
Eksempel
liten b
;
stor B
;
B er andre bokstaven i alfabetet
(
note
(
2
II
, 1)
for en)
tone
(
1
I
, 1)
som er et halvt trinn lavere enn
h
;
jamfør
B-dur
og
b-moll
i noteskrift:
fortegn
(2)
som gjør noten bak et halvt trinn lavere
;
jamfør
kryss
(
1
I
, 7)
merke på noe som kommer som nummer to
Eksempel
oppgang B
;
del B
nest beste
karakter
(4)
ved høyskoler og universiteter (på en skala fra A til F)
Eksempel
hun fikk B på eksamen
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Betydning og bruk
omkring, rundt
Eksempel
ha et belte om livet
;
dreie om hjørnet
;
slå om seg
;
verne om noe
over, gjennom, via
Eksempel
legge veien om Paris
ved siden av
Eksempel
side om side
;
par om par
når det gjelder
;
angående
Eksempel
snakke om noe
;
bli enig om noe
;
det er trangt om plassen
som er med på eller tar del i
Eksempel
det var mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Eksempel
om dagen
;
om sommeren
;
før om årene
;
om en uke
;
han var ikke sen om å gjøre det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Eksempel
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bære om posten
;
se seg om
brukt som adverb: i en annen retning
;
på en ny måte
Eksempel
vende om
;
venstre om
;
legge helt om
;
skape seg om
;
kjolen må sys om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
om gangen
så mye eller så mange (av det som er nevnt) for hver enkel gang
ta én om gangen
om hverandre
hulter til bulter
;
sammenblandet
luer, skjerf og votter lå om
hverandre
i esken
om å gjøre
viktig
det er om å gjøre å ta ting i riktig rekkefølge
brukt for å uttrykke at noe nesten går galt
det var ikke mye om å gjøre på at liv gikk tapt
være om seg
brukt med trykk på ‘om’: være frampå
det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene
år om annet
hvert år
et og annet år
;
av og til
Artikkelside
kryss
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
gjennom
lavtysk
kruze
;
fra
latin
crucem
, av
crux
‘kors’
Betydning og bruk
figur dannet av to (ofte skråstilte) linjer
eller
gjenstander som skjærer hverandre
Eksempel
sette et kryss i margen på boka
;
få skiene i
kryss
;
stå med armene i
kryss
noe som ligner et
kryss
(
1
I
, 1)
Eksempel
kollisjonen skjedde i krysset
som etterledd i ord som
veikryss
gatekryss
øvre hjørne i et mål
Eksempel
ballen gikk inn helt oppe i
krysset
redskap til å skru av og på bilhjul med
bakre del av kropp på husdyr
;
lend
(2)
kryssende bevegelse
Eksempel
båten gjorde et
kryss
opp mot vinden
i
musikk
: fortegn (♯) som markerer at den noten det gjelder, skal forhøyes et halvt trinn
;
jamfør
B
(
1
I
, 3)
Eksempel
kryss for f blir fiss
Faste uttrykk
kryss på linja
om eldre forhold: kluss med telefonforbindelsen
misforståelse
på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på
kryss
og tvers
sette kryss i taket
markere noe uventet (som en er glad for)
Artikkelside
matt
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
gjennom
tysk
og
fransk
,
fra
arabisk
(
shah
)
mat
‘(kongen er) død’
;
jamfør
sjakk
Betydning og bruk
om kongen i sjakk: som er i en slik stilling at den ikke kan berges
Eksempel
sette den hvite kongen
matt
kraftløs, medtatt, slapp, svak
Eksempel
kjenne seg
matt
etter sykdommen
;
et
matt
smil
;
stemningen blant publikum var
matt
;
jeg blir
matt
av slik oppførsel
glansløs
;
fargesvak
;
dempet
Eksempel
skal vi ha
matt
eller halvblank maling?
halvt gjennomskinnelig
Eksempel
matt
glass
Artikkelside
ledig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
liðugr
‘fri, uhindret’
,
i betydningene ‘fri (for arbeid)’ og ‘ikke opptatt’ fra
tysk
;
av
ledd
Betydning og bruk
myk, smidig
Eksempel
en
ledig
skikkelse
;
lett og
ledig
;
ledige
klær
;
ha en enkel og
ledig
stil
som ikke har arbeid
;
ubundet av plikter
eller lignende
Eksempel
han ble ledig i vinter
;
er du
ledig
i morgen?
i
ledige
stunder
ikke opptatt, ikke i bruk
Eksempel
et
ledig
bord
;
ledige
stillinger
;
maskinen har
ledig
kapasitet
;
finne en ledig plass
Faste uttrykk
gå ledig
være uten arbeid
han gikk ledig et halvt år
ledig på torget
ikke være opptatt
eller
engasjert
;
ugift
Artikkelside
gå ledig
Betydning og bruk
være uten arbeid
;
Se:
ledig
Eksempel
han gikk ledig et halvt år
Artikkelside
halvstekt
,
halvsteikt
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som er halvt stekt
Eksempel
halvstekte brød og bakervarer
Artikkelside
i halvsøvne
Betydning og bruk
i halvt sovende tilstand
;
Se:
halvsøvn
Eksempel
oppfatte noe i halvsøvne
Artikkelside
Nynorskordboka
67
oppslagsord
halvt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
halve
(
1
I)
,
helvt
,
halvdel
,
halvpart
Døme
få kvar si halvt
Artikkelside
halvte
halvta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
helvte
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
halfr
Tyding og bruk
som utgjer den eine av to (meir
eller
mindre like store) delar
Døme
dei delte og fekk eit halvt eple kvar
;
halve kongeriket
;
ein halv liter
;
to og ein halv
brukt som
substantiv
ikkje det halve
;
det halve hadde vore meir enn nok
;
ein halv må vere lov
brukt som
adverb
snu seg halvt på stolen
om mengde, fart
eller
anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Døme
ei halv flaske
;
ta ein halv øl
;
båten gjekk med halv fart
om klokkeslett: 30 minutt før heil time
Døme
klokka er halv ni, altså 08.30
eller
20.30
som utgjer opp til halvdelen av noko
;
delvis
(2)
, nesten
Døme
vere oppe halve natta
;
oppleve det som ein halv fridag
;
ein halv siger
brukt som
adverb
: delvis, nesten, i ein viss mon
Døme
han sa det halvt i spøk
;
dei sat halvt smilande
;
ho stirra halvt forbi han
om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar
og liknande
: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
Døme
ein halv lovnad
;
eit halvt svar
;
ta halve standpunkt
Faste uttrykk
ei halv ei
ei halvflaske brennevin
ha ei halv ei på innerlomma
ein halv gong
femti prosent (meir)
;
ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik
eller liknande
utgiftene vart en halv gong større
;
dreie mutteren ein halv gong til
;
den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
flagge på halv stong
la flagg henge eit stykke ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
med eit halvt auge
med ein gong, med å sjå berre lausleg
at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
med eit halvt øyre
utan å høyre godt etter
læraren lytta med eit halvt øyre
på halv tolv
ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside
B
1
I
,
b
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
bokstavteiknet
og
språklyden
b
Døme
liten b
;
stor B
;
B er andre bokstaven i alfabetet
(
note
(
2
II
, 1)
for ein)
tone
(
2
II
, 1)
som er eit halvt steg lågare enn
h
;
jamfør
B-dur
og
h-moll
i noteskrift:
forteikn
(2)
som gjer den noten det står framfor, eit halvt steg lågare
;
jamfør
kryss
(
1
I
, 7)
merke på noko som kjem som nummer to
Døme
oppgang B
;
del B
nest beste
karakter
(4)
ved høgskular og universitet (på ein skala frå A til F)
Døme
han fekk B på eksamen
Artikkelside
semisubmersibel
adjektiv
Vis bøying
Opphav
engelsk
Tyding og bruk
som kan halvt nedsøkkjast
Døme
ei semisubmersibel boreplattform
Artikkelside
overberande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
ikkje for streng
;
mild, tolsam
Døme
vere overberande mot nokon
som uttrykkjer ringeakt
;
hædande, nedlatande, halvt spottande
Døme
berre få eit overberande smil til kommentar
Artikkelside
messe
4
IV
messa
verb
Vis bøying
Opphav
av
messe
(
1
I)
Tyding og bruk
om prest: halvt tale, halvt syngje i altertenesta
seie fram noko på ein høgtideleg, einstonig og halvt syngjande måte
Døme
messe om
brukt som adjektiv
messande stemme
Artikkelside
om
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
um
Tyding og bruk
omkring, rundt
Døme
ha eit belte om livet
;
ro om holmen
;
sveipe om seg
;
slå om seg
;
båten kom om neset
;
verne om noko
over, gjennom, via
Døme
leggje vegen om Hamar
ved sida av
Døme
side om side
;
par om par
med omsyn til, når det gjeld
Døme
snakke om noko
;
bli samde om noko
;
trongt om plassen
som er med på eller tek del i
Døme
dei er mange om arbeidet
brukt i tidsuttrykk
Døme
om dagen
;
om sommaren
;
før om åra
;
her om dagen
;
om ei veke
;
han er ikkje lenge om det
brukt som
adverb
: i ring, rundt
Døme
fare vidt om
;
flakke om i landet
;
bere om posten
;
sjå seg om
;
høyre seg om
brukt som adverb: i ei anna lei
;
på ein ny måte
Døme
leggje om
;
sy om ein kjole
;
skape seg om
;
venstre om
;
vende om
Faste uttrykk
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å seie
vere halvt om halvt trulova
om einannan
hulter til bulter
;
samanblanda
om gongen
så mykje eller så mange (av det som er nemnt) for kvar einskild gong
kome to og to om gongen
;
vere vald for fire år om gongen
om kvarandre
hulter til bulter
;
samanblanda
bøkene står om kvarandre
om å gjere
viktig
det er lite om å gjere
vere om seg
brukt med trykk på ‘om’: vere frampå
det gjeld å vere om seg for å få fatt i godbitane
år om anna
eit og anna år
året om
året rundt, heile året
Artikkelside
leveringstid
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tid det tek å
levere
noko
Døme
kort leveringstid
;
leveringstida på bilen er nesten eit halvt år
Artikkelside
kryss
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
kruze
;
frå
latin
crucem
, av
crux
‘kross’
Tyding og bruk
figur av to (oftast skråstilte) linjer eller gjenstandar som skjer kvarandre
Døme
setje kryss i margen på ei bok
;
få skia i kryss
;
leggje armane i kryss
noko som liknar eit
kryss
(
1
I
, 1)
Døme
dei kolliderte i krysset
som etterledd i ord som
gatekryss
vegkryss
øvre hjørne i eit mål
Døme
ho skaut oppe i krysset
reiskap til å skru av og på bilhjul med
bekkenpartiet og den bakre, kjøtfulle delen av kroppen på husdyr
;
lend
(2)
kryssande rørsle
Døme
båten gjorde eit kryss mot vinden
i
musikk
: teiknet ♯ som høgjer ein tone eit halvt steg
;
jamfør
B
(
1
I
, 3)
Døme
kryss for f blir fiss
Faste uttrykk
kryss på linja
om eldre forhold: kluss med telefonsambandet
misforståing
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
setje kryss i taket
markere noko heilt uventa (som ein er glad for)
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100