Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
210 treff
Bokmålsordboka
61
oppslagsord
fare/gå over med harelabb
Betydning og bruk
gjøre noe på en overflatisk måte
;
Se:
harelabb
Eksempel
se på detaljene heller enn å fare over med harelabb
;
gå over leksene med harelabb
Artikkelside
helle til/mot
Betydning og bruk
utvikle seg i retning mot
;
ha en tendens mot
;
bevege seg i retning av å foretrekke noe
;
Se:
helle
Eksempel
det heller mot seier til det blå laget
;
jeg
heller
til den oppfatning at alternativ 1 er best
Artikkelside
helle
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hella
, av
hallr
‘skrå, hellende’
Betydning og bruk
slå
(
2
II
, 15)
,
tømme
(
2
II
, 1)
Eksempel
helle
bensin på tanken
;
helle
ut innholdet på flaska
;
helle
i seg flere flasker øl
skråne
;
lute
(
1
I)
Eksempel
terrenget
heller
mot sjøen
;
veggen
heller
utover
lene
(
2
II)
Eksempel
helle
seg bakover
;
helle
på hodet
gå mot slutten
Eksempel
sommeren
heller
;
dagen heller mot kveld
Faste uttrykk
helle til/mot
utvikle seg i retning mot
;
ha en tendens mot
;
bevege seg i retning av å foretrekke noe
det heller mot seier til det blå laget
;
jeg
heller
til den oppfatning at alternativ 1 er best
Artikkelside
harelabb
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
labb på hare, tidligere ofte brukt til å tørke støv med
kattefot
(2)
Faste uttrykk
fare/gå over med harelabb
gjøre noe på en overflatisk måte
se på detaljene heller enn å fare over med harelabb
;
gå over leksene med harelabb
Artikkelside
før
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
fyrr
adverb
,
komparativ
av
for
(
5
V)
og
føre
(
2
II)
;
jamfør
først
Betydning og bruk
tidligere enn
Eksempel
før
påske
;
år 50
før
Kristus
;
kom
før
åtte
;
gjøre ferdig leksene før middag
brukt som
adverb
: på et tidligere tidspunkt
Eksempel
slik var det før i tiden
;
før
og nå
brukt som adverb:
heller
(
2
II
, 1)
Eksempel
jeg vil før ta ferje enn å kjøre i tunnel
Faste uttrykk
fra før
fra tidligere (av), allerede
det finnes flere lignende tilbud fra før av
;
vi må sammenligne uttalelsene med det vi vet fra før
før eller siden
på et eller annet tidspunkt
før eller siden vil det skje en ulykke
jo før, jo heller
så snart som mulig
som før
slik det alltid har pleid å være
;
uendret
fortsette som før
;
jeg skulle ønske alt var som før
verken før eller siden
ikke på noe tidspunkt
;
aldri
verken før eller siden har hun ledd så mye
;
noe sånt har jeg aldri opplevd, verken før eller siden
Artikkelside
radiorør
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
elektronrør
brukt som forsterker i radioapparater
Eksempel
i dag bruker en heller transistorer enn radiorør
Artikkelside
glohoppe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
brød eller kake stekt på glør, heller eller oppå vedovn
Artikkelside
pronasjon
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
latin
pronus
‘som heller forover’
Betydning og bruk
det å pronere, innovervridning av fot
eller
hånd
;
motsatt
supinasjon
Artikkelside
Vesten
egennavn
Opphav
jamfør
vestenom
;
av
foreldet
adverb
vesten
‘vesta, fra vest’
Betydning og bruk
den vestlige del av verden, Vest-Europa og USA,
vest
(
2
II
, 2)
Faste uttrykk
Det ville vesten
særlig
om 1800-tallet: den vestlige delen av Nord-Amerika (der det heller sent ble innført rettslig ordnede forhold)
;
jamfør
villvest
Artikkelside
platting
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nederlandsk
plat
‘flat’
Betydning og bruk
plattformlignende oppbygning
Eksempel
bygge en platting i hagen
brulegning
av heller
flettet tauverk, blant annet brukt til surring
Artikkelside
Nynorskordboka
149
oppslagsord
lukke
3
III
lukka
verb
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
;
jamfør
norrønt
lykja
og
norrønt
lúka
Tyding og bruk
late att
;
ha att
;
motsett
opne
(1)
Døme
lukke att vindauget
;
kan du lukke døra etter deg?
han lukka pc-en for dagen
stengje
(1)
,
låse
(1)
Døme
dei fleste butikkane i senteret lukkar klokka 18
brukt som
adjektiv
: stengt
Døme
eit lukka vindauge
;
saka vart drøfta i eit lukka møte
;
han er ein heller lukka person
;
ho er medlem i ei lukka foreining
Faste uttrykk
for lukka dører
utan tilgjenge for publikum
møtet gjekk for lukka dører
lukka andlet
andlet som ikkje røper noko
;
mørkt eller uttrykkslaust andlet
lukka avdeling
del av
til dømes
fengsel eller psykiatrisk sjukehus der dørene er låste, slik at bebuarane ikkje kan gå ut utan tilsyn
lukka bil
bil med fast tak
;
til skilnad frå
kabriolet
(1)
lukka land
land ein ikkje fritt kan reise til
fagområde ein ikkje skjøner
moderne målarkunst er eit lukka land for meg
lukka studium
studium med avgrensa opptak
lukke auga for
låst som ein ikkje ser eller ansar (noko)
;
late att auga for
lukke auga for problema
lukke munnen på
få til å teie
resultata lukka munnen på kritikarane
lukke opp
late opp
;
opne
lukke opp grinda
lukke øyra for
låst som ein ikkje høyrer eller legg merke til noko
dei lukka øyra for alle åtvaringar
Artikkelside
før
3
III
preposisjon
Opphav
norrønt
fyrr
adverb
,
komparativ
av
for
(
6
VI)
;
jamfør
først
(
3
III)
Tyding og bruk
tidlegare enn
;
føre
(
3
III
, 3)
Døme
eg kom før deg
;
kom før klokka åtte!
vi håpar å vere på plass i det nye huset før jul
;
onsdag før skjærtorsdag
;
år 50 før Kristus
brukt som
adverb
: på eit tidlegare tidspunkt
Døme
både før og no
;
før var det slik
;
før i tida
;
både den dagen og dagen før
brukt som
adverb
:
heller
(
2
II
, 1)
Døme
eg vil før gå enn å sitje på med deg
Faste uttrykk
frå før
frå tidlegare (av), allereie
eg kjenner henne frå før av
;
kva kan du om emnet frå før?
før eller sidan
på eit eller anna tidspunkt
før eller sidan måtte vi tape ein kamp
jo før, jo heller
så snart som mogleg
korkje før eller sidan
ikkje på noko tidspunkt
;
aldri
korkje før eller sidan har eg sett eit slikt fargerikt syn
;
han har aldri sett maken, korkje før eller sidan
som før
slik det alltid har brukt å vere
;
uendra
halde fram som før
;
ingenting er som før
;
ynskje at alt skal bli som før
Artikkelside
rundaktig
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
heller rund
;
som verkar rund
;
rundvoren
Døme
ein rundaktig haug
Artikkelside
vasspissmus
,
vass-spissmus
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
heller stor spissmus med symjehale
;
Neomys fodiens
Artikkelside
rundvoren
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
heller rund
;
som verkar rund
Døme
eit rundvore fjell
Artikkelside
relativ
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
latin
relativus
;
av
referre
‘bere tilbake’
Tyding og bruk
avhengig av kva ein samanliknar med
;
sett i høve til noko anna
Døme
relativ fart
;
relativ fattigdom
;
alt er relativt
brukt som
adverb
: etter måten
;
heller, nokså
Døme
greie seg relativt godt
;
ein relativt stor sum
i
grammatikk
: som innleier ei relativsetning og syner attende til eit ledd i ei overordna setning
Døme
subjunksjonen ‘som’ vart tidlegare kalla ‘relativt pronomen’
Artikkelside
Vesten
substantiv
tags.prop
Tyding og bruk
den vestlege delen av verda
;
vest
(
2
II
, 2)
Døme
i Vesten er det marknadsøkonomi
Faste uttrykk
Det ville vesten
særleg om 1800-talet, den vestlege delen av Nord-Amerika (der det heller seint vart innført rettsleg ordna tilhøve);
jamfør
villvest
Artikkelside
platting
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
nederlandsk
plat
‘flat’
Tyding og bruk
plattformliknande oppbygg
Døme
byggje ein platting i hagen
brulegging
(2)
av heller
fletta tauverk, mellom anna nytta til surring og til å lage matter
Artikkelside
getto
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
italiensk
ghetto
Tyding og bruk
om eldre forhold: bydel der jødar måtte bu
Døme
gettoen i Warszawa
bydel eller område der ei folkegruppe med sams kjenneteikn lever tett og heller isolert
;
slumområde
Døme
bu i gettoen
område der menneske med same yrke, interesser
og liknande
bur
som etterledd i ord som
homsegetto
studentgetto
Artikkelside
lesnad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lese
;
jamfør
-nad
Tyding og bruk
det å lese
;
lesing
Døme
få tid til lesnad
lesestoff
Døme
boka var heller keisam lesnad
lesemåte
Døme
ein mogleg lesnad av teksten
kunnskapar ein har skaffa seg ved å lese
Døme
sitje inne med ein omfattande lesnad
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 15
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100