Avansert søk

56 treff

Bokmålsordboka 26 oppslagsord

tidsskrift

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk Zeitschrift; av skrift (2

Betydning og bruk

hefte eller blad som kommer ut med jevne mellomrom (for eksempel hver uke eller måned), og som i regelen inneholder stoff om et enkelt fag eller emneområde
Eksempel
  • vitenskapelig tidsskrift;
  • fagtidsskrift

redaktør

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. øverste leder for en avis, et tidsskrift, en nettside eller lignende
    Eksempel
    • ansvarlig redaktør
  2. person som redigerer (visse stofftyper eller deler) i en avis, et ukeblad, et tidsskrift, et oppslagsverk eller et nettsted

redaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; jamfør redigere

Betydning og bruk

  1. gruppe personer som tilrettelegger stoff til avis, tidsskrift eller samleverk
    Eksempel
    • sitte i redaksjonen
  2. arbeidssted for en redaksjon (1)
  3. tilrettelegging av stoff til avis, tidsskrift eller samleverk;
    Eksempel
    • redaksjonen av neste nummer er avsluttet

redigere

verb

Opphav

gjennom fransk; fra latin ‘sette i en viss tilstand’

Betydning og bruk

tilrettelegge stoff til en avis, et samleverk eller lignende
Eksempel
  • redigere debattinnlegg;
  • han redigerer et tidsskrift
  • brukt som adjektiv:
    • den redigerte versjonen

artikkel

substantiv hankjønn

Uttale

artikˊkel

Opphav

av latin diminutiv av artus ‘ledd’

Betydning og bruk

  1. selvstendig stykke, utgreiing i en avis, tidsskrift eller oppslagsverk
    Eksempel
    • en artikkel om Bulgaria
  2. (handels)vare, vareslag
    Eksempel
    • en butikk med et mangfold av artikler
  3. stykke, paragraf i en lov(bok) eller lignende
    Eksempel
    • vise til en artikkel i kjøpsloven;
    • første artikkel i trosbekjennelsen
  4. trykklett småord som knyttes til substantiv for å vise kjønn, tall og bestemthet;
    Eksempel
    • artiklene ‘ei’, ‘en’ og ‘et’ står foran substantiv i ubestemt form, for eksempel ‘et bord’;
    • artiklene ‘den, det’ og ‘de’ står foran adjektiv og substantiv i bestemt form, for eksempel ‘det store huset’

publisist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. skribent (i avis eller tidsskrift)

revy

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk ‘gjennomsyn, mønstring’, av revoir ‘se igjen’

Betydning og bruk

  1. lettere teaterforestilling som består av dans, viser og sketsjer med aktuelt, satirisk innhold
  2. mønstring (2), særlig av militære avdelinger
  3. oversiktsprogram;
    Eksempel
    • økonomisk revy;
    • radioens månedlige litterære revy

Faste uttrykk

  • passere revy
    bli gjenoppfrisket i minnet
    • livet hennes passerte revy

julenummer

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

spesielt nummer av blad eller tidsskrift som utgis til jul

innrykk

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å rykke inn annonse eller innlegg i avis, tidsskrift eller lignende
    Eksempel
    • innrykk av en annonse i avisen
  2. det å flytte en del av en tekst inn fra venstremargen
    Eksempel
    • første linje i hvert avsnitt skal ha innrykk
  3. Eksempel
    • det var et stort innrykk av feriefolk på campingplassen
  4. det at en militær styrke rykker inn i et område
    Eksempel
    • et innrykk av fiendtlige styrker

magasin

substantiv intetkjønn

Opphav

gjennom tysk og fransk; fra arabisk ‘lagerhus’

Betydning og bruk

  1. lagerbygning, lagringsrom
    Eksempel
    • på biblioteket står de mest verdifulle bøkene i magasinet
  2. oppsamler for eksempel for vann eller varme;
    Eksempel
    • regnet fylte opp magasinene til kraftverket
  3. rom til patroner på visse håndskytevåpen
  4. større butikk med mange avdelinger
  5. Eksempel
    • et magasin for kirke og kultur
  6. fast radio- eller tv-program med et visst emneområde

Nynorskordboka 30 oppslagsord

tidsskrift

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk Zeitschrift

Tyding og bruk

publikasjon (oftast i hefteform) som kjem ut med jamne mellomrom, og som i regelen har innhald frå eit enkelt fag eller interesseområde
Døme
  • allment, litterært, vitskapleg tidsskrift

redaktør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. øvste leiar for ei avis, eit tidsskrift, ei nettside eller liknande
    Døme
    • ansvarleg redaktør
  2. person som redigerer (visse stofftypar eller teigar i) ei avis, eit vekeblad, eit tidsskrift, eit oppslagsverk eller ein nettstad

redaksjon

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; jamfør redigere

Tyding og bruk

  1. gruppe av personar som legg stoff til rette i avis, tidsskrift eller samleverk
    Døme
    • sitje i redaksjonen
  2. arbeidsstad for ein redaksjon (1)
  3. tilrettelegging av stoff til avis, tidsskrift eller samleverk;
    Døme
    • redaksjonen av boka er avslutta

artikkel

substantiv hankjønn

Uttale

artikˊkel

Opphav

av latin diminutiv av artus ‘ledd’

Tyding og bruk

  1. sjølvstendig stykke, utgreiing i tidsskrift, avis, blad eller oppslagsverk
    Døme
    • skrive ein artikkel
  2. (handels)vare, vareslag
    Døme
    • ein landhandel med dei fleste artiklane folk treng til dagleg
  3. stykke, føresegn, paragraf i lov(bok) eller liknande
    Døme
    • vise til ein artikkel i kjøpslova;
    • artiklane i truvedkjenninga
  4. trykklett småord som blir knytt til substantiv for å syne kjønn, tal eller binding;
    Døme
    • artiklane ‘ei’, ‘ein’ og ‘eit’ står framfor substantiv i ubunden form, til dømes ‘eit bord’;
    • artiklane ‘den, det’ og ‘dei’ står framfor adjektiv og substantiv i bunden form, til dømes ‘det store huset’

prøvetinging

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

kortvarig tinging, ofte til nedsett pris, for å teste ut til dømes eit tidsskrift;

publisist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. skribent (i avis eller tidsskrift)

revy

substantiv hankjønn

Opphav

av fransk revue ‘gjennomsyn, mønstring’, av revoir ‘sjå att’

Tyding og bruk

  1. lettare teaterframsyning sett saman av dans, viser og sketsjar med aktuelt, satirisk innhald
  2. mønstring (2), særleg av militære avdelingar
  3. oversynsprogram;
    Døme
    • økonomisk revy

Faste uttrykk

  • passere revy
    dukke opp i minnet
    • livet hans passerte revy

reprodusere

reprodusera

verb

Opphav

av re- og produsere

Tyding og bruk

  1. skape på nytt;
    formeire
    Døme
    • den nye eigenskapen vart reprodusert i dotterceller;
    • bakteriane reproduserer snøgt
  2. lage (nøyaktig) avtrykk av;
    Døme
    • teikninga vart reprodusert i eit tidsskrift

Faste uttrykk

  • reprodusere seg
    avle fram nye generasjonar
    • alt liv kan reprodusere seg

presse 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom fransk og tysk, frå mellomalderlatin; same opphav som presse (2

Tyding og bruk

  1. innretning til å presse noko med
  2. maskin til å prente aviser, bøker og liknande med
  3. samnemning for aviser, tidsskrift og liknande
    Døme
    • ei fri og ubunden presse;
    • få god omtale i pressa
  4. pressefolk, journalistar
    Døme
    • pressa møtte opp i regjeringsbygget
  5. omtale i aviser eller liknande
    Døme
    • framsyninga fekk god presse

innrykk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør rykkje (1

Tyding og bruk

  1. det å rykkje inn annonse eller innlegg i avis, tidsskrift eller liknande;
    Døme
    • innrykk av ein annonse i avisa
  2. det å flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen
    Døme
    • første linje i kvart avsnitt skal ha innrykk
  3. Døme
    • eit stort innrykk av gjester
  4. det at ein militær styrke rykkjer inn i eit område
    Døme
    • innrykk av fiendtlege styrkar