Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
197 treff
Bokmålsordboka
22
oppslagsord
gard
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
garðr
;
samme opprinnelse som
gård
Betydning og bruk
gjerde
(
2
II
, 1)
;
led
(
2
II)
Eksempel
hoppe over garden
som etterledd i ord som
skigard
steingard
brukt som etterledd i sammensetninger: noe med form som et gjerde
i ord som
manngard
tanngard
Artikkelside
gård
1
I
,
gard
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
garðr
Betydning og bruk
eiendom på
landet
(
1
I)
med hus for mennesker, husdyr og avlinger og med
innmark
og
utmark
Eksempel
drive gård
;
folkene på
gården
;
vokse opp på
gård
;
dyrke poteter på en liten gård
som etterledd i
bondegård
fjellgård
odelsgård
prestegård
inngjerdet jordstykke (til dyrking)
;
hage
(
1
I
, 1)
som etterledd i
hønsegård
kirkegård
vingård
åpen plass ved
eller
mellom hus
;
gårdsplass
Eksempel
gå ut i gården og lek
som etterledd i ord som
bakgård
luftegård
skolegård
Faste uttrykk
der i gården
i det huset
;
på den plassen
;
hos den personen
der i gården er alt som før
gård og grunn
gård
(
1
I
, 1)
med bygninger og dyrkningsjord
gjeldsrammede småbønder som måtte gå fra gård og grunn
alt en eier
spille seg fra gård og grunn
;
tape både gård og grunn
til gårds
til
gården
(
1
I)
gjestene kom til gårds
;
velkommen til gårds!
Artikkelside
hoff
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
jamfør
norrønt
hof
‘gard’
;
samme opprinnelse som
hov
(
2
II)
Betydning og bruk
husholdningen og nærmeste tjenerskap og funksjonærer til kongehus
Eksempel
hoffene
rundt om i Europa
;
arbeide ved hoffet
gruppe av beundrere som en person omgir seg med
Eksempel
han sitter der borte omgitt av hoffet sitt
Faste uttrykk
holde hoff
omgi seg med beundrere
Artikkelside
nautgard
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
naut
og
gard
(
1
I)
Betydning og bruk
innhegning for storfe
Artikkelside
manngard
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
manngarðr
;
av
mann
og
gard
(
1
I)
Betydning og bruk
rekke eller ring av folk
Faste uttrykk
gå manngard
gå mange ved siden av hverandre for å lete etter noe eller noen som er kommet bort
Artikkelside
garde
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
gard
Opphav
fra
fransk
,
samme opprinnelse som
garde
(
1
I)
;
jamfør
en garde
Betydning og bruk
i visse kampsporter:
gardestilling
Faste uttrykk
holde garden oppe
i visse kampsporter: holde hender og underarmer oppe så de beskytter hodet og overkroppen
i den siste runden klarte han å holde garden oppe
i overført betydning
: være forberedt på å avverge angrep eller tåle kritikk og vanskeligheter
det nytter ikke å holde garden oppe hele tiden
senke garden
i visse kampsporter: senke hender og underarmer så de ikke lenger beskytter hodet og overkroppen
han senket garden litt for mye
i overført betydning
: slappe av og ikke lenger være forberedt på angrep eller vanskeligheter
samfunnet må ikke senke garden for tidlig
;
hun har lært seg å senke garden og slippe seg mer løs
Artikkelside
garde
3
III
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
garðr
,
beslektet
med
gard
(
1
I)
;
gård
og
gjerde
(
2
II)
Betydning og bruk
avdelt rom for husdyr i et fjøs, binge
Eksempel
sau(e)
garde
talle
(
1
I)
Artikkelside
gardstaur
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gard
(
1
I)
Betydning og bruk
gjerdestaur
Eksempel
bunter av gardstaurer
Artikkelside
gardkonge
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gard
(
1
I)
Betydning og bruk
stort tre som står i et gjerde
Artikkelside
gardfang
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
gard
(
1
I)
Betydning og bruk
gjerdefang
Artikkelside
Nynorskordboka
175
oppslagsord
gard
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
garðr
Tyding og bruk
eigedom på
landet
(
1
I)
med hus for menneske, husdyr og avlingar og med
innmark
og
utmark
Døme
garden Haug
;
folket på garden
;
drive eigen gard
;
livet heime på garden
;
det tunge arbeidet på garden
som etterledd i
bondegard
fjellgard
odelsgard
prestegard
inngjerda jordstykke (til dyrking)
;
hage
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
hønegard
kyrkjegard
vingard
open plass mellom
eller
ved hus
;
gardsplass
Døme
gå ut i garden for å leike
som etterledd i ord som
bakgard
luftegard
skulegard
større bustadhus eller forretningsbygg, særleg i eit byområde
Døme
garden manglar heis
som etterledd i ord som
bygard
hjørnegard
leigegard
gjerde
(
2
II
, 1)
;
led
(
4
IV)
Døme
hoppe over garden
som etterledd i ord som
skigard
steingard
brukt som etterledd i samansetjingar: noko som liknar eit gjerde
i ord som
manngard
tanngard
Faste uttrykk
der i garden
i det huset
;
på den plassen
;
hos den personen
ikkje noka overrasking der i garden
gard og grunn
gard
(1)
med hus og dyrkingsjord
eige gard og grunn
;
bønder som må gå frå gard og grunn
alt ein eig
satse gard og grunn
;
somme drakk seg frå gard og grunn
til gards
til
garden
kome til gards
;
invitere til gards
;
velkomen til gards!
Artikkelside
rudkall
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
ruð
‘rydning’
Tyding og bruk
første
rydningsmann
på ein gard
;
haugbonde
(1)
(i segner)
Artikkelside
gard og grunn
Tyding og bruk
Sjå:
gard
,
grunn
gard
(1)
med hus og dyrkingsjord
Døme
eige gard og grunn
;
bønder som må gå frå gard og grunn
alt ein eig
Døme
satse gard og grunn
;
somme drakk seg frå gard og grunn
Artikkelside
grunn
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
samanfall av
norrønt
grunnr
m
‘botn, grunn, grunn plass i vatnet’ og
grund
f
‘mark, slette’
Tyding og bruk
jordoverflate, mark, bakke
Døme
bryte ny grunn
jordeigedom, landområde
Døme
jakte på annan manns grunn
;
avstå grunn til kommunen
fast fjell eller berg
Døme
grunn av gneis
sjøbotn
Døme
skipet gjekk på grunn
;
trekkje båten av grunnen
bakgrunn
(2)
,
botn
(4)
Døme
raud kross på kvit grunn
jordfast underlag, fundament
;
utgangspunkt, føresetnad
Døme
støype grunn til eit hus
;
huset brann ned til grunnen
;
byggje på solid grunn
;
granske noko frå grunnen av
årsak, motiv, grunnlag
Døme
ha grunn til å tru at ting snart blir betre
;
dette gjev grunn til mistanke
;
grunnen til fråværet er sjukdom
;
av gode grunnar vart eg verande heime
Faste uttrykk
av den grunn
derfor
ho hugsa ingenting frå ulykka og vart av den grunn ikkje ført fram som vitne
fast grunn under føtene
beina på landjorda (etter ei tid til sjøs)
det vart berre nokre timar med fast grunn under føtene
i overført tyding: trygg stad, tilstand eller posisjon
ungdommen treng å ha fast grunn under føtene
gard og grunn
gard
(1)
med hus og dyrkingsjord
eige gard og grunn
;
bønder som må gå frå gard og grunn
alt ein eig
satse gard og grunn
;
somme drakk seg frå gard og grunn
gå til grunne
bli øydelagd, gå fortapt
;
bukke under
i botn og grunn
heilt opp, fullt ut; i grunnen
i grunnen
eigenleg, alt i alt
det er i grunnen ikkje så vanskeleg
;
eg har i grunnen aldri vore særleg redd av meg
leggje til grunn
ha som utgangspunkt eller føresetnad
leggje eiga erfaring til grunn for avgjerda
liggje til grunn
vere årsak til eller grunnlag for
visjonane som ligg til grunn for satsinga
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på gyngande grunn
i ein usikker situasjon eller tilstand
leiaren for verksemda innrømmer at dei er på gyngande grunn
rå grunnen
ha den sterkaste posisjonen
;
herske, dominere
tradisjonelt er det husdyrhald som har rådd grunnen i området
;
han rår grunnen aleine
Artikkelside
på
preposisjon
Opphav
av
norrønt
upp á
‘opp på’
Tyding og bruk
brukt om plassering mot eit underlag eller inntil noko
Døme
maten står på bordet
;
sitje på benken
;
liggje på stranda
;
lese på senga
;
biletet heng på veggen
;
stå på ei liste
brukt om plassering i noko
Døme
det er vatn på flaska
;
ha pengar på lomma
brukt ved nemning for lokalitet, område eller liknande
Døme
bu på ein gard
;
vere ute på sjøen
brukt ved namn på øyar og dei fleste byane i innlandet
Døme
vere heimehøyrande på Stord
;
bu på Lillehammer
brukt ved nemning av lokale, institusjon eller liknande
Døme
gå på konsert
;
vere på skulen
;
dei er ute på byen
brukt ved ord for kroppsdel
Døme
kome seg på beina
;
stå på hendene
;
ha hår på brystet
;
træ ein ring på fingeren
brukt ved ord for transportmiddel
Døme
setje seg på sykkelen
;
gå på ski
;
om bord på båten
brukt for å vise tilknyting mellom del og heilskap
Døme
taket på huset
;
ulla på sauen
;
enden på visa
brukt ved nemningar for eigenskapar i forhold til noko anna
Døme
breidda på vegen
;
fargen på veggen
;
storleiken på beløpet
brukt i uttrykk som nemner relasjon, situasjon eller liknande
Døme
gleda er på mi side
;
ta noko på seg
;
helse på nokon
;
vente på noko
;
få tid på seg
;
kjenne noko på seg
;
sove på saka
;
vere ekspert på fleire område
;
resultatet er på nivå med det i fjor
brukt i tidsuttrykk
Døme
midt på dagen
;
på sine gamle dagar
;
gjere noko på ein time
;
hytta har ikkje vore i bruk på år og dag
;
eg har ikkje vore der på mange år
brukt for å indikere ei rekkje
;
etter
(
2
II
, 8)
Døme
tusen på tusen
;
gong på gong
brukt ved ord som nemner årsak, middel eller måte
Døme
på eigen kostnad
;
vere på jakt
;
klare seg på eit vis
;
ta fisk på garn
;
skyte på langt hald
;
truge nokon på livet
;
køyre på høggir
;
krevje husleige på forskot
;
lese bøker på engelsk
;
spele eit stykke på oppmoding frå publikum
med omsyn til
Døme
stor på vokster
;
på godt og vondt
med hjelp av
Døme
motoren går på bensin
;
konkurrere på kvalitet
brukt ved talstorleikar
Døme
ein fisk på to kilo
;
ein sum på 1 000 kr
;
ein periode på minimum ti år
brukt ved fordeling
Døme
det blir 200 kr på kvar
brukt ved rørsle eller flytting av noko
Døme
lyfte på hatten
;
gløtte på døra
om det å sanse eller vende seg til: i retning av noko eller nokon
;
mot
Døme
rope på nokon
;
sjå på tv
;
han tittar på henne
brukt som
verbalpartikkel
Døme
drive på med noko
;
det fryser på
;
det stod ikkje lenge på
;
det tok hardt på
;
vinden står på
;
kan eg sitje på med deg?
slå på radioen
brukt saman med verb i uttrykk med ‘seg’
Døme
kle på seg
;
la vente på seg
;
han har lagt på seg
brukt som adverb: i aktiv tilstand
Døme
tv-en er på
;
lyset står på
Faste uttrykk
ha noko på nokon
skulde nokon for noko ugunstig eller ulovleg
politiet har noko på han
likne på
sjå ut som
han liknar på mor si
på fote
i orden, i tilfredsstillande tilstand
få noko på fote
;
hjelpe nokon på fote
;
kome seg på fote att
på førehand
i førevegen
;
føreåt, tidlegare
skrive kontrakt på førehand
;
eg fekk ingen informasjon på førehand
på grunn av
som følgje av
;
forkorta
pga.
brua er stengd på grunn av uvêret
på kryss og tvers
i alle retningar
dei søkte gjennom området på kryss og tvers
på langs
i lengderetninga
skjere loffen på langs
;
på langs og på tvers
på skeive
på skakke, på skrå
kassene står på skeive
på tverke
ulagleg, bakvendt
dette kjem på tverke for meg
;
alt går på tverke i dag
stå på
gå føre seg
;
hende
kva er det som står på her?
krangelen stod ikkje lenge på
henge i
;
jobbe hardt
elevane har verkeleg stått på i dag
vere på han
vere i aktivitet
han er tidleg på han
vere på
med trykksterkt ‘på’: vere vaken og engasjert
for å lukkast må ein alltid vere på
Artikkelside
retrofleks
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
retroflectere
‘bøye tilbake’
Tyding og bruk
om språklyd: som blir uttalt med tungespissen mot den bakre delen av tannryggen
eller
mot den harde ganen
;
kakuminal
(
2
II)
Døme
tjukk l i ‘gard’, til dømes i austnorske målføre, er ein retrofleks lyd
Artikkelside
bruksplikt
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
plikt til å
bruke
(4)
ein gard
Artikkelside
bruk
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
same opphav som
bruk
(
1
I)
Tyding og bruk
verksemd
(1)
;
drift
(1)
som etterledd i ord som
jordbruk
skogbruk
sjølvstendig driven gard
;
særskilt
skyldsett
del av eit hovudbøle
Døme
ein storgard med ni bruk
som etterledd i ord som
småbruk
(større) industriverksemd
som etterledd i ord som
møllebruk
sagbruk
reiskap til fiske
eller
fangst
Døme
nattstått bruk
som etterledd i ord som
garnbruk
notbruk
Artikkelside
oppstalla
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som står i rom
eller
bygning for dyr
eller
utstyr
;
jamfør
stall
Døme
hestane er oppstalla på ein gard
;
bussane står oppstalla i eit garasjebygg
Artikkelside
oppsitjar
,
oppsittar
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
truleg frå
lågtysk
Tyding og bruk
person som brukar ein gard eller ein plass
;
forpaktar
, gardbrukar
Døme
han var den første
oppsitjaren
i fjorden
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 18
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100