Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
297 treff

Bokmålsordboka 148 oppslagsord

energi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra gresk av en ‘i’ og ergon ‘arbeid’

Betydning og bruk

  1. evne som et fysisk system har til å utføre arbeid (4)
    Eksempel
    • elektrisk energi;
    • mekanisk energi;
    • frigjøre energi;
    • energien i mat og drikke måles i kalorier
  2. energi (1) brukt som ressurs av mennesker;
    Eksempel
    • sola gir oss energi i form av lys og varme
  3. kraft og iver til å drive på;
    Eksempel
    • være full av energi;
    • vise energi

Faste uttrykk

Artikkelside

punch

substantiv hankjønn

Uttale

pønsj

Opphav

fra engelsk ‘slag’

Betydning og bruk

  1. slagkraft i boksing
    Eksempel
    • ha punch i slagene
  2. i overført betydning: slagkraft (2);
    styrke, energi
    Eksempel
    • låten mangler litt punch
Artikkelside

ressurs, resurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

fra fransk; av latin resurgere ‘stige opp igjen’

Betydning og bruk

  1. mengde av midler, råstoffer eller lignende som er til rådighet
    Eksempel
    • forvalte ressursene fornuftig;
    • kommuner med små økonomiske ressurser;
    • vi har store ressurser i vannkraften og oljen;
    • kulturminner er en ressurs for lokalmiljøet
  2. i flertall: krefter, evner, energi;
    Eksempel
    • det kreves menneskelige ressurser for å bygge opp et godt miljø

Faste uttrykk

  • fornybare ressurser
    naturressurser som dannes på nytt i naturen, og som dermed ikke blir uttømt når de blir brukt
Artikkelside

brenselcelle, brenselscelle, brenselselle, brenselsselle

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

elektrisk element der kjemisk energi, som også kan frigjøres som varme ved forbrenning, frambringer elektrisk strøm
Artikkelside

plusshus

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

hus som i løpet av sin levetid produserer mer energi enn det bruker
Artikkelside

overskuddsmenneske, overskottsmenneske

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

menneske med overskudd av energi, vitalitet og godt humør;
person som gjerne hjelper andre til tross for mange egne gjøremål
Artikkelside

overskudd, overskott

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør tysk Überschuss og overskytende

Betydning og bruk

  1. verdi eller pengesum som blir igjen når en trekker alle utgiftene fra inntektene;
    Eksempel
    • forretningen går med overskudd
  2. rest når noe er trukket fra eller brukt opp;
    forskjell mellom tilgang og avgang
    Eksempel
    • det var overskudd av menn på festen;
    • overskudd på energi
  3. krefter, tiltakslyst
    Eksempel
    • jeg eier ikke overskudd om dagen
Artikkelside

overmål

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør mål (1 , opprinnelig ‘for stort mål’

Betydning og bruk

svært rikelig mål (1, 1);
overflod, overskudd
Eksempel
  • et overmål av energi

Faste uttrykk

  • til alt overmål
    i tillegg til;
    attpåtil, endatil
    • boka er til alt overmål en parodi på sjangeren
  • til overmål
    i svært høy grad;
    til gangs
    • lykkes til overmål
Artikkelside

pepp, pep

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk pep, av pepper ‘pepper’

Betydning og bruk

Eksempel
  • miste peppen;
  • peppen gikk ut av laget
Artikkelside

ork

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt orka ‘arbeid, strev’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • det var et ork å lese den boka
  2. kraft, energi, utholdenhet
    Eksempel
    • jeg har ikke ork til å støvsuge i dag
Artikkelside

Nynorskordboka 149 oppslagsord

energi

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå gresk energeia av en ‘i’ og ergon ‘arbeid’

Tyding og bruk

  1. evne som eit fysisk system har til å gjere arbeid (4);
    arbeid utført av eit fysisk system
    Døme
    • elektrisk energi;
    • mekanisk energi;
    • frigjere energi;
    • energien i mat og drikke blir målt i kaloriar
  2. energi (1) brukt som ressurs av menneske;
    Døme
    • mangel på energi i landet
  3. kraft og iver til å drive på;
    Døme
    • vere full av energi

Faste uttrykk

Artikkelside

punch

substantiv hankjønn

Uttale

pønsj

Opphav

frå engelsk ‘slag’

Tyding og bruk

  1. slagkraft i boksing
    Døme
    • ha punch i slaga
  2. i overført tyding: slagkraft (3);
    styrke, energi
    Døme
    • låten manglar litt punch
Artikkelside

ressurs, resurs

substantiv hankjønn

Uttale

resurˊs

Opphav

frå fransk; av latin resurgere ‘stige opp att’

Tyding og bruk

  1. mengd av middel, råstoff eller liknande som ein har til rådvelde
    Døme
    • tilføre tilstrekkelege økonomiske ressusar;
    • vi har store ressursar i Nordsjøen;
    • vasskrafta har lenge vore ein viktig ressurs
  2. i fleirtal: krefter, evner, energi;
    Døme
    • ha store menneskelege ressursar

Faste uttrykk

  • fornybare ressursar
    naturressursar som blir danna på nytt i naturen, og som derfor ikkje blir uttappa når dei blir brukte
Artikkelside

brenselcelle, brenselscelle, brenselselle, brenselsselle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

elektrisk element der kjemisk energi blir brukt til å lage straum (5) eller varme
Artikkelside

brensel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

fast, flytande eller gassforma vyrke som frigjer energi når det brenn;
Døme
  • hogge ved til brensel;
  • bruke kol som brensel

Faste uttrykk

  • fossilt brensel
    brennbart, organisk materiale (som kol, olje og naturgass) som finst i jorda
Artikkelside

oppmagasinere

oppmagasinera

verb

Tyding og bruk

samle opp eller lagre
Døme
  • miljøgifter i vassdrag vert oppmagasinerte i fisken som lever der
  • brukt som adjektiv:
    • oppmagasinert energi
Artikkelside

oppkome, oppkomme

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt uppkoma ‘det å kome opp eller fram’

Tyding og bruk

  1. underjordisk vassår som bryt fram i dagen;
    kjelde, olle (2
    Døme
    • drikkevatn frå ei oppkome
  2. i overført tyding: kjelde til kunnskap eller idear
    Døme
    • ho er ei oppkome av energi;
    • boka er ei oppkome av ville påfunn
Artikkelside

plusshus

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

hus som i løpet av levetida si produserer meir energi enn det bruker
Artikkelside

overskot, overskott

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør tysk Überschuss og overskytande

Tyding og bruk

  1. verdi, pengesum som blir att når ein dreg alle utgiftene frå inntektene;
    Døme
    • overskot på drifta;
    • forretninga går med overskot
  2. rest når noko er drege frå eller brukt opp;
    skilnad mellom tilgang og avgang
    Døme
    • det var overskot av menn på festen;
    • overskot på energi
  3. krefter, tiltakslyst
    Døme
    • eg har ikkje overskot no om dagen
Artikkelside

pepp, pep

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk pep, av pepper ‘pepar’

Tyding og bruk

Døme
  • miste peppen
Artikkelside
Side 1 av 15