vignett
substantiv hankjønn
Uttale
vignetˊt eller vinjetˊtOpphav
frå fransk, diminutiv av vigne ‘vinranke’Tyding og bruk
- lita, dekorativ teikning (opphavleg av ei vinranke) på tittelbladet i ei bok eller føre eller etter kvart kapittel
- karakteriserande kjennemerke;stutt kjenningsmelodi
Døme
- programmet opnar med ein kort vignett