vane
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt vani; av van (3Tyding og bruk
- framferd eller handlemåte som er gjenteken så mange gonger at han er vorten meir eller mindre automatisert og umedviten;jamfør uvane
Døme
- ein god vane;
- han kjenner vanane til kollegaene;
- ho låste døra av gammal vane;
- dei har fått dyre vanar;
- eg har ein del inngrodde vanar;
- i ferien kom eg ut av vanen med å trene om morgonen
Faste uttrykk
- gammal vane er vond å vendedet er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
- ha for vanepleie;
bruke- tenåringen har for vane å sove lenge i helgene
- sin vane trui samsvar med det ein pleier å gjere
- sin vane tru kom ho for seint til timen