utbrot, utbrott
substantiv inkjekjønn
Opphav
av bryteTyding og bruk
- plutseleg og brå start, framvekst og liknande av noko
Døme
- vulkanen hadde utbrot for to år sidan;
- utbrotet av epidemien
- brukt som etterledd i ord som
- krigsutbrot
- sjukdomsutbrot
- vulkanutbrot
- i sykkelritt eller løp: det å (prøve å) bryte ut frå ei gruppe;
Døme
- tre syklistar prøvde med eit utbrot
Døme
- kome med eit rasande utbrot
- som etterledd i ord som
- gledesutbrot
- kjensleutbrot
- latterutbrot