ultimatum
substantiv inkjekjønn
Opphav
mellomalderlatin; samanheng med ultimoTyding og bruk
(fråsegn med) siste absolutte krav (før hardare tiltak blir sette i verk)
Døme
- stille, sende, kome med eit ultimatum;
- grannelandet fekk ultimatumet: tilbaketrekking eller krig