treff
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
Tyding og bruk
- tilfeldig møte;
Døme
- møtast ved eit merkeleg treff
- som etterledd i ord som
- lykketreff
- samantreff
- slumpetreff
- det å møtast, treffast;
Døme
- reise på treff
- som etterledd i ord som
- eldretreff
- føremiddagstreff
- ungdomstreff
- i IT: eining med informasjon som stemmer overeins med eit søk (2, 3)
Døme
- få treff i databasen til sjukehuset;
- arkivet gjev ingen treff på det aktuelle namnet