svirre
svirra
verb
Opphav
frå tysk; samanheng med surre (1Tyding og bruk
- fare med kvinande, surrande lyd
Døme
- pilene svirra gjennom lufta
- flagre uroleg, vimse
- skinnvengja svirra gjennom lufta
- fare opp i små svingar;
Døme
- røyken svirra opp;
- hjulet svirra rundt
- vere i livleg omløp
Døme
- rykta svirra (om øyra);
- det svirra med rykte på bygda