strekning
substantiv hankjønn eller hokjønn
Opphav
av strekkje (2Tyding og bruk
Døme
- eige svære strekningar med skog
- som etterledd i ord som
- havstrekning
- kyststrekning
- skogstrekning
- stykke av veg, jernbanelinje eller liknande
Døme
- køyre ei lang strekning
- som etterledd i ord som
- bremsestrekning
- vegstrekning