situert
adjektiv
Opphav
gjennom perfektum partisipp av forelda bokmål situere; frå mellomalderlatin situare ‘leggje, stille’Tyding og bruk
som er slik eller slik stilt, særleg økonomisk;
komen, stilt
Døme
- vere dårleg økonomisk situert
- som etterledd i ord som
- velsituert