paprika
substantiv hankjønn
Opphav
gjennom tysk og ungarsk; opphavleg av latin piper ‘pepar’Tyding og bruk
- plante i søtvierfamilien med mørkegrøne, lansettforma blad og hole frukter i ulike fargar og storleikar, som vert nytta som grønsak eller krydder;Capsicum
- frukt frå paprika (1), nytta som grønsak
Døme
- ein fargerik salat med gul, raud og grøn paprika
- krydder av tørka frukt av paprika (1);
Døme
- strø paprika på omeletten;
- potetgull med paprika