meklar
substantiv hankjønn
Opphav
av lågtysk mekeler; jamfør mekleTyding og bruk
- person som meklar i ein tvist
- som etterledd i ord som
- fredsmeklar
- krinsmeklar
- riksmeklar
- mellommann ved kjøp og sal, inngåing av kontraktar eller liknande
- som etterledd i ord som
- aksjemeklar
- eigedomsmeklar
- skipsmeklar