hund
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt hundrTyding og bruk
- husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;Canis familiaris
Døme
- gå tur med hunden;
 - høyre hundane gøy;
 - folk som held hund;
 - gjere eit søk med hund
 
- som etterledd i ord som
 - buhund
 - elghund
 - fuglehund
 - politihund
 - trekkhund
 
 - rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
Døme
- din feige hund!
 
 - brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
Døme
- Den store hunden;
 - Den vesle hunden
 
 
Faste uttrykk
- der ligg hunden gravlagddette er den den verkelege årsaka;
slik heng det saman - ein hund ettersvært lysten på;
vill etter- ein hund etter ros;
 - ho var ein hund etter å lese
 
 - ein vittig hundein vittig, morosam person
 - galne hundar får rive skinnden som er uvyrden, får svi for det
 - gå i hundanegå til grunne
 - ikkje skode hunden på håraikkje døme nokon etter det ytre
 - raude hundarbarnesjukdom med raudt utslett;
Rubella - som ein hundbrukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
- fryse som ein hund;
 - vere lydig som ein hund
 
 - som hund og katti stadig fiendskap
- dei levde som hund og katt