gjennombrot, gjennombrott
substantiv inkjekjønn
Tyding og bruk
- det å bryte, trengje gjennom
Døme
- det har vore gjennombrot i tunnelarbeidet
- det å vinne frem eller lykkast;det å slå gjennom;ha suksess
Døme
- han fekk gjennombrotet sitt med denne boka;
- det kom til eit gjennombrot i forhandlingane