Nynorskordboka
gjennombrot, gjennombrott
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit gjennombrot | gjennombrotet | gjennombrot | gjennombrota |
eit gjennombrott | gjennombrottet | gjennombrott | gjennombrotta |
Tyding og bruk
- det å bryte, trengje gjennom
Døme
- det har vore gjennombrot i tunnelarbeidet
- det å slå igjennom, vinne fram, lykkast, ha suksess, bli godteken
Døme
- få gjennombrot som diktar, idrettsmann;
- gjennombrotet i tingingane