Nynorskordboka
gjennombrot, gjennombrott
substantiv inkjekjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| eit gjennombrot | gjennombrotet | gjennombrot | gjennombrota |
| eit gjennombrott | gjennombrottet | gjennombrott | gjennombrotta |
Tyding og bruk
- det å bryte, trengje gjennom
Døme
- det har vore gjennombrot i tunnelarbeidet
- det å slå igjennom, vinne fram, lykkast, ha suksess, bli godteken
Døme
- få gjennombrot som diktar, idrettsmann;
- gjennombrotet i tingingane