gjære 1
gjæra
verb
Opphav
norrønt gera, påverka av lågtysk geren; same opphav som gjereTyding og bruk
- om sukkerhaldig stoff: spaltast til karbondioksid og alkohol ved hjelp av enzym i gjærsopp
Døme
- vinen gjærar
- få til å gjære (1, 1);ha gjær i
Døme
- gjære ølet
- i overført tyding: vere i utvikling eller uro;
Døme
- det gjærar i folket
- brukt som adjektiv
- gjærande krefter