gevær
substantiv inkjekjønn
Opphav
frå tysk; samanheng med verje (2Tyding og bruk
handskytevåpen med langt løp;
- som etterledd i ord som
- jaktgevær
- haglgevær
- maskingevær
- salonggevær
Faste uttrykk
- i geværmed våpen;
i full beredskap - presentere geværgjere honnør med gevær
- på aksel gevær!brukt i militært kommandorop om å kvile eit gevær mot skuldra