forlove 1
forlova
verb
kløyvd infinitiv: -a
Opphav
frå lågtysk ‘love høgtidleg’; av for- (2Faste uttrykk
- forlove seg
- avtale ekteskap;
trulove seg (1)- dei forlova seg førre veke;
- det gjekk rykte om at han hadde forlova seg
- love meir enn ein kan halde