eksplosjon
substantiv hankjønn
Opphav
frå latin; av eksplodereTyding og bruk
- det å eksplodere (1);
Døme
- bli skadd i ein eksplosjon;
- avisa fekk melding om ein eksplosjon i ein bubil
- brått utbrot av kjensler, sanseinntrykk eller liknande
Døme
- ein eksplosjon av raseri;
- ein eksplosjon av lyd og farge
- rask og veldig auke
Døme
- det har skjedd ein eksplosjon i forbruket;
- me ser ein eksplosjon i talet på saker som er relaterte til narkotika