disposisjon
substantiv hankjønn
Opphav
frå latin; av disponereTyding og bruk
- strukturert inndeling (1) av innhaldet i ei skriftleg eller munnleg framstilling
Døme
- ein klar disposisjon;
- disposisjonen er sett opp punktvis
- (fritt) rådvelde
Døme
- ha til disposisjon;
- stå til disposisjon for nokon
- det å disponere (2) over noko;
Døme
- klubben sine disposisjonar var fornuftige;
- manglande tilsyn med dei økonomiske disposisjonane
- det å vere disponert for noko
Døme
- ha disposisjon for ein sjukdom;
- genetiske disposisjonar er sjølvsagt viktige