berserk
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt berserkr ‘bjørneskinnsserk’, jamfør bere (2; førsteleddet samanheng med bjørnTyding og bruk
- om norrøne forhold: krigar som kunne gå berserkgang
- person som fer fram i sanselaus villskap
Døme
- vere ein rein berserk
Faste uttrykk
- gå berserkfare fram i styrlaus villskap
- den unge, rusa mannen gjekk fullstendig berserk