belling
substantiv hankjønn
Opphav
norrønt beinlingr, bellingrTyding og bruk
- skinn av leggen på dyr, særleg rein eller elg, brukt til leggings (1, 1)
Døme
- ha på seg skallar, bellingar og pesk av reinsdyrskinn
- skaft (2) på støvel
- legg (1, 2) på strømpe