antitese
substantiv hankjønn
Uttale
antiteˋseOpphav
frå gresk; av anti- og teseTyding og bruk
- i retorikk: figur (8) der motsette omgrep blir framheva ved å bli kontrasterte
Døme
- ‘eit lite steg for mennesket, eit stort steg for menneskeheita’ er ein antitese
- i filosofi: setning eller påstand som motset seg ein tese (1) som er framsett først
Døme
- tese og antitese