Nynorskordboka
styrme
styrma
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å styrmaå styrme | styrmer | styrmde | har styrmt | styrm! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| styrmd + substantiv | styrmt + substantiv | den/det styrmde + substantiv | styrmde + substantiv | styrmande |
Opphav
norrønt styrma; av stormTyding og bruk
storme (2), strøyme til