Artikkelside

Nynorskordboka

sannmælt

adjektiv

Bøyningstabell for dette adjektivet
eintal			fleirtal
hankjønn / hokjønn	inkjekjønn	bunden form	fleirtal
sannmælt	sannmælt	sannmælte	sannmælte

Opphav

norrønt sannmæltr; av sann ( og perfektum partisipp av mæle (

Tyding og bruk

som taler sant, sannordig