Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til forsida

Nynorskordboka

idke 1

substantiv hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
ei idkeidkaidkeridkene

Opphav

av idke (2

Tyding og bruk

uroleg venting;
Døme
  • liggje på idke;
  • liggje med idke