Nynorskordboka
hugvende
hugvenda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hugvendaå hugvende | hugvender | hugvende | har hugvendt | hugvend! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| hugvend + substantiv | hugvendt + substantiv | den/det hugvende + substantiv | hugvende + substantiv | hugvendande |
Tyding og bruk
Døme
- hugvende seg