Nynorskordboka
hortig, hortug
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| hortig | hortig | hortige | hortige |
| hortug | hortug | hortuge | hortuge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| hortigare | hortigast | hortigaste |
| hortugare | hortugast | hortugaste |
Opphav
norrønt hortigrTyding og bruk
Døme
- ei hortig jente
Døme
- ein kraftkar, hortig og sterk