Nynorskordboka
grundere
grundera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grunderaå grundere | grunderer | grunderte | har grundert | grunder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| grundert + substantiv | grundert + substantiv | den/det grunderte + substantiv | grunderte + substantiv | grunderande |
Opphav
frå tysk; av grunn (1Tyding og bruk
leggje tynt lag med løysing av lim på (lerret eller plate) før ein målar;
jamfør grunne (2, 2)
Døme
- grundere lerretet