Nynorskordboka
fåvettig, fåvettug, fåvitig, fåvitug
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| fåvettig | fåvettig | fåvettige | fåvettige |
| fåvettug | fåvettug | fåvettuge | fåvettuge |
| fåvitig | fåvitig | fåvitige | fåvitige |
| fåvitug | fåvitug | fåvituge | fåvituge |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| () | () | () |
| fåvettugare | fåvettugast | fåvettugaste |
| () | () | () |
| fåvitugare | fåvitugast | fåvitugaste |