Artikkelside

Nynorskordboka

fortrengje, fortrenge

fortrengja, fortrenga

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å fortrengaå fortrengefortrengerfortrengdehar fortrengtfortreng!
å fortrengjaå fortrengjefortrengjer
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
fortrengd + substantivfortrengt + substantivden/det fortrengde + substantivfortrengde + substantivfortrengande
fortrengjande

Opphav

frå lågtysk; av for- (2 og trengje

Tyding og bruk

  1. trengje bort, skyve unna
    Døme
    • granskog fortrengjer andre treslag
  2. trengje ut av medvitet eller minnet (1;
    sjå bort frå, gløyme
    Døme
    • fortrengje vonde minne;
    • eg har fortrengt det