turnere 1
verb
Opphav
gjennom fransk, fra latin tornare ‘vende, dreie’; beslektet med tur (1 og turnus i betydning 3 jamfør norrønt turneraBetydning og bruk
- svare (på en replikk) på en viss (elegant, snedig) måte
Eksempel
- turnere replikker med stort vidd
- delta i turnering (1)
- delta i turnering (2)