Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 1 oppslagsord

tiara

substantiv hankjønn

Opphav

senlatin; fra gresk

Betydning og bruk

om eldre forhold: kjegleformet (juvelbesatt) hodepynt, særlig båret av persiske fyrster
pavekrone, mitra

Fann du ordet du leita etter?