mekler, megler
substantiv hankjønn
Opphav
av lavtysk mekeler; jamfør mekleBetydning og bruk
- person som mekler i en tvist
- som etterledd i ord som
- fredsmekler
- kretsmekler
- riksmekler
- mellommann ved kjøp og salg, inngåelse av kontrakter eller lignende
- som etterledd i ord som
- aksjemekler
- eiendomsmekler
- skipsmekler