Bokmålsordboka
eiendomsmekler, eiendomsmegler
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en eiendomsmegler | eiendomsmegleren | eiendomsmeglere | eiendomsmeglerne |
en eiendomsmekler | eiendomsmekleren | eiendomsmeklere | eiendomsmeklerne |
Betydning og bruk
person som har til yrke å formidle kjøp og salg av fast eiendom