Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

koll 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kollr; jamfør kull (

Betydning og bruk

hode (1), hårtopp
knaus, haug, fjelltopp;
kolle (3
brukt som etterledd i navn på planter som har en tett topp av blomster
- - blåkoll
  - fjærekoll
  - jonsokkoll

Faste uttrykk

i koll
på hodet, over ende;
jamfør om kull
dette i koll

koll 2

substantiv ubøyelig

Opphav

fra svensk

Faste uttrykk

ha koll på
ha kontroll på
hun har koll på det meste

Fann du ordet du leita etter?