Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

verb

norrønt kafa ‘dykke’; beslektet med kav (

slå eller fekte rundt seg med armer eller bein;
bevege armer og bein veldig
Eksempel
- han lå og kavde i vannet;
- han kaver seg gjennom gjennom snøen
streve;
kjase
Eksempel
- hun kaver mye med leksene

kave seg opp
bli stresset
du kaver deg opp over ingenting;
hun kavde seg veldig opp før eksamen

substantiv hankjønn

beslektet med norrønt kóf, jamfør kov; fra norrøne sammensetninger som kafafjúk ‘snøfokk’

tett snøfall;

snøbyge