Enkelt søk | Bokmålsordboka

Bokmålsordboka 2 oppslagsord

verb

substantiv hankjønn eller intetkjønn

norrønt gengi ‘følge, hjelp’; fra tysk flertall av Gang

drift (2);
funksjon (1);
utvikling (1)
spor eller rille på skrue, mutter, rør og lignende;
skruegang
Eksempel
- en skrue med utvendige gjenger;
- skru en mutter over gjengen
spor eller rom som en mekanisme går (rundt) i, for eksempel nøkkel i en lås, hengsel på en dør

i gjenge
i drift;
i aktivitet
alt er i god gjenge
komme ut av gjenge
komme eller gå ut av normal drift eller funksjon
alle rutinene kom ut av gjenge i ferien;
han er lett å få ut av gjenge
være ute av gjenge
være ute av normal drift eller funksjon
nå er alt ute av gjenge;
livet mitt var helt ute av gjenge