Bokmålsordboka
campe
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å campe | camper | campa | har campa | camp! |
campet | har campet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
campa + substantiv | campa + substantiv | den/det campa + substantiv | campa + substantiv | campende |
campet + substantiv | campet + substantiv | den/det campede + substantiv | campede + substantiv | |
den/det campete + substantiv | campete + substantiv |
Uttale
kæmˋpeOpphav
av engelsk camp ‘slå leir’; jamfør kampereBetydning og bruk
være på camping (1
Eksempel
- campe i villmarka