Bokmålsordboka
kampere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kampere | kamperer | kamperte | har kampert | kamper! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kampert + substantiv | kampert + substantiv | den/det kamperte + substantiv | kamperte + substantiv | kamperende |
Opphav
fra fransk , av camp ‘feltleir’, av latin campus; jamfør kamp (1Betydning og bruk
- ligge i (telt)leir;
- oppholde seg, bo
Eksempel
- hvor kamperer du nå?