Bokmålsordboka
bivuakkere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bivuakkere | bivuakkerer | bivuakkerte | har bivuakkert | bivuakker! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bivuakkert + substantiv | bivuakkert + substantiv | den/det bivuakkerte + substantiv | bivuakkerte + substantiv | bivuakkerende |
Uttale
bivuakeˊreBetydning og bruk
ligge i bivuakk