Bokmålsordboka
umandig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| umandig | umandig | umandige | umandige |
Betydning og bruk
ikke eller lite mandig, stakkarslig, ynkelig
Eksempel
- oppføre seg feigt og umandig
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| umandig | umandig | umandige | umandige |