Bokmålsordboka
turnere 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å turnere | turnerer | turnerte | har turnert | turner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| turnert + substantiv | turnert + substantiv | den/det turnerte + substantiv | turnerte + substantiv | turnerende |
Opphav
av turne; samme opprinnelse som turnere (1Betydning og bruk
dra på turné