Bokmålsordboka
titulatur
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en titulatur | titulaturen | titulaturer | titulaturene |
Opphav
fra tysk, eller fransk; av latin ‘tittel’Betydning og bruk
samtlige titler som en person innehar;