Bokmålsordboka
takling
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en takling | taklingen | taklinger | taklingene |
| hunkjønn | ei/en takling | taklinga | ||
Betydning og bruk
- det å vikle en tauende så den ikke rakner;jamfør takle (1)
- surring (2, 2) på en tauende
- det å angripe en motspiller og ta ballen eller pucken fra hen;jamfør takle (3)
Eksempel
- bli utvist for en stygg takling
- det å angripe (5) et problem, en situasjon eller lignende;jamfør takle (4)
Eksempel
- takling av stress