Bokmålsordboka
svæve 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en svæve | svæven | svæver | svævene |
| hunkjønn | ei/en svæve | svæva | ||
Opphav
av svæve (2 fordi planten lukker blomstene om kveldenBetydning og bruk
plante med blomstrer som lukker seg om kvelden, av slekta Hieracium i kurvplantefamilien